Tingvoll Ull: Fra melkebruk til ull-eventyr

Midt i dette står gründer Rose Bergslid, rolig og konsentrert.

– Dette er ikke noe quick fix, det har tatt år, forteller hun.

Da ull ble en utgift

Historien om Tingvoll Ull startet ikke med en ferdig forretningsplan. Den startet med en erkjennelse.

Da medgründer Arnar Lyche leverte ull og satt igjen med en betaling som knapt dekket kostnadene, ble det tydelig at noe ikke hang sammen. En av våre mest bærekraftige råvarer hadde fått for lav verdi. Samtidig fantes både kompetansen, historien og ressursene lokalt.

Spørsmålet meldte seg: Hva om verdien kunne bygges opp igjen - der råvaren faktisk kommer fra?

En verdikjede bygget på omtanke

De fleste strikkeplagg som selges i Norge i dag produseres utenfor landets grenser, ofte av importert ull. På Tingvoll ønsket de å tenke annerledes. I dag kjøpes ulla direkte fra lokale bønder. Den vaskes på gården, i det som tidligere var melkerommet i fjøset. Deretter sendes den til Selbu Spinneri, før garnet kommer tilbake klart for neste steg i produksjonen. Hvert parti kan spores tilbake til gård, bonde og beitelandskap.

Midt i produksjonen står strikkemaskinen «Magda». Her brukes ingen fargestoffer, kun ullas naturlige nyanser. Det gir plaggene særpreg, liv og variasjon, samtidig som de er hundre prosent biologisk nedbrytbare.

Dette er mer enn kortreist produksjon. Det er en verdikjede bygget med omtanke for ressursene, dyrene og menneskene bak.

Foto: Terje Aamodt

Magda - hjertet i produksjonen

Maskinen er utviklet i Japan og er blant svært få av sitt slag i Norge. Med sine 1,5 tonn står den som selve motoren i satsingen, plassert i den tidligere gårdssaga. Den kan lage rundfelling, raglan og detaljer som gir uttrykk av håndstrikk, men med industriell presisjon.

– Dette er kanskje det nærmeste vi kommer en 3D-printer i tekstilverdenen, sier Rose Bergslid.

Veien hit har likevel vært lang. Det tok tid å få garn, teknologi og produksjon til å spille sammen. Før den første genseren var klar i november 2023, lå det år med testing, justeringer og læring bak. I dag bruker maskinen mellom 30 minutter og to timer på én genser, avhengig av modell og mønster.

Det er nettopp kombinasjonen av tradisjonelt råstoff og moderne teknologi som gjør det mulig å bygge en lokal og framtidsrettet tekstilproduksjon basert på norsk ull.

Fra idé til kolleksjon og fra gård til garderober

De første designene ble prøvd ut blant venner og kjente. Tilbakemeldingene kom raskt, ærlig og direkte. Favoritter vokste fram, modeller ble justert, og kolleksjonen tok form steg for steg.

Samtidig går Tingvoll Ull nå inn i en ny fase. Med egen nettbutikk gjøres produktene tilgjengelige for kunder langt utover regionen. Gjennom sosiale medier, ambassadører og synlighet i ulike kanaler bygges kjennskapen videre.

Når historien først begynner å leve sitt eget liv, dukker den også opp på nye arenaer. I serien "Jon blir bonde" ser vi Jon Almaas i genser fra Tingvoll Ull. Et lite, men tydelig tegn på at stadig flere får øynene opp for det som skapes på Tingvoll.

Mer enn klær

Tingvoll Ull handler ikke bare om gensere. Det handler om hvordan lokale ressurser kan foredles lokalt. Om hvordan nye verdikjeder kan vokse fram. Og om hvordan bærekraft, identitet og næringsutvikling kan gå hånd i hånd.

– Dette er et konkret eksempel på hvordan vi kan utvikle nye, bærekraftige verdikjeder i Norge med utgangspunkt i det vi allerede har, sier Jakob Hæhre Krogsrud i Agritech Cluster, og fortsetter:

 – Tingvoll Ull viser at det finnes et stort potensial i lokale ressurser vi i dag undervurderer. At verdiskaping kan flyttes hjem hvis vi tør å tenke nytt.

Vi takker Rose Bergslid og Tingvoll Ull for et åpent og inspirerende besøk.